Køngel

– Haly alle der hjemme på stulen. Nå i dag har jeg bare en spersmel; har u problemer på å se ting på long øvstand? Klarer det ikke se den filen ut av vinden? Ar e problem å lese den avisen? Ikke fortvil deg. Jeg kan hjelpe deg å lage den tingen! Nå ar det vi skal bare lage på den – kikkert.

– Alt du behøver da ra da skal lage denne kikkert ar dyryll. Du har en dyryll, tor dyryller, titte på de. Sånn, da ar det den – du må ha hele den på den dyryll, så du bare tar av denne pøpiren. Spare på denne pøpiren. Bare presse på toaleten og har ikke mere pøpiren. Som hare denne dyren, sånn ar det bare å ta på den dyren, å ta på den… Så det kanskje ta litt lange tiden, jeg har ikke den jiksan, så vi bryker disse ty. den vi trenger då ere på teipen. 

– Så har du den hillen som du skal…bryken. Og da ter du den på dyryll! Tare den dere ryndt, som en, ryndt…og biter…… Son hare den her på son. Og hari små barn i hissen, så kan de fargelegge den, ikkesant fargelegge den på en fin fargen. 

Da har jeg laget på den kikkert. Og da kan vi prøve titta og ser om vi ser non ting då…. Da ere pø en dympapp! Dy man ser faktisk veldige på den!

– Men men, varsøgy, hadet på den! 

Lage på tingen med Cecilie Steinmann Næss

Kollektivet fredager 17:30 på tv 2 anbefales på det VARMESTE 😀

Reklamer

Jentenes verden. Hvor er vi?

Paradoksal verden, hva?
Vi er alle hyklere.

Jenter spesielt har en tendens til å ubevisst si en ting en dag, noe de misliker sterkt, noe som åpenbart er i mot all fornuft, og så gjøre noe helt annet en annen dag. Jeg er vel kanskje den verste av de verste på det området.

Ta kroppsidealet for eksempel; en ettermiddag samles jentene for sjokolade og potetgull, og alle er hjertens enige om at det å kose seg må man, og litt fett må man ha på kroppen, og gutter liker ikke tynne jenter, nei tvert om, de skal ha figur. Og nåde være dem som slanker seg for harde livet, de går glipp av å leve, gjør de. Og alle kvinneblader og kjendiser kommer med budskapet om det viktigste er å være trygg på seg selv og fornøyd med egen kropp. «Jeg elsker formene mine» lyder overskriften. Gud forby alle de tynne modellene som bærer sommermoten. Gud forby.
Likevel.
Vi vil alle være tynne. Vi blar gjennom magasinene og ser stankelbein etter stankelbein. Det er skjønnhetsidealet. Å være høy og tynn. Og de fotoredigerer det som kan fotoredigeres. Vi skal aldri være fornøyde, for vi er ikke bra nok.

Jenter er sjalue, minst like mye som gutter, kanskje verre. Og vi er så sjalue at vi ikke merker det selv. Sjalusi er ikke logisk. Og de færreste har nok selvinnsikt til å innrømme at det er det som ligger bak. Så når vi da hetser og baksnakker den tynne perfekte jenta, er misunnelsens grønne slør over oss nok en gang. Det er der mange cat fights begynner.

Så vær perfekt, men ikke for perfekt.

Det jeg prøver å si er at livet er……

……og følg med……(drumroll)

….. den evige kamp om å finne den gyldende middelvei.

Balanse er lykke.

Det tror jeg.

Om sånne menneskelige ting

Jeg var på jobb i dag. Det er jeg en gang i blant, rimelig sjeldent egentlig. Men jeg var på jobb i dag. Og jeg jobbet med folk som var hyggelige og jeg pratet med stamkundene og nye kunder, om været og andre ubetydelige småting som man ofte sier noe om, og ler og smiler og gir et godt, høflig førsteinntrykk av hverandre til hverandre.
Det var mye «værsågod, god helg, hadet bra», helt greie ting. Og jeg har lært meg å se folk rett i øya og smile med tennene. Viktig det i et service-yrke.
Så ble jeg litt stressa en gang i blant. Når jeg blir stressa blir jeg rød i ansiktet. Veldig rød. Så da ser jeg også bort i håp om at personen ikke vil legge merke til det og heller ikke merke at jeg konsekvent ser bort, noe de selvsagt gjør. Men de går jo igjen, også ser jeg dem ikke igjen. Det er verre med kjente folk som jeg kommer til å møte, som kan navnet mitt og har muligheten til å diskutere meg med andre, ikke at jeg tror at jeg er så veldig interessant egentlig.

Ellers leste jeg en del ting på jobben angående jobben. Og orddelingsfeilene var hårreisende!! Dette er det jo voksne mennesker som har skrevet. Og hele teksten var litt a la: koste skaft. Kaffe kopp.

Generelt har jeg vært veldig følsom på orddelingsfeil i det siste. Jeg har begynt å samle på dem:

Jeg trodde vi hadde lært av Typisk norsk og Ananas ringer

Dagens spørsmål

– Ja, så har vi et brev her; «Hei gutter! Takk for mange gode tips. Jeg forsøker til stadig å potte om planter uten hell. Hva gjør jeg galt?», skriver Anne-Britt, og Anne-Britt bor jo i samme by, så vi har vært så elskverdig å kjøre ut og hente planten, og skal hjelpe hon med det.
– Ja, altså potte om en plante er vanskeligere enn en skulle tro. Mangen tror jo at det er bare å.. rive’an opp og legge’an i en da en større potteplante, men det er en langt mer delikat operasjon enn som så.
– Ja…
– Det som er veldig viktig først og fremst når man skal fjerne den fra den gamle planten er at man er veldig forsiktig når man drar den opp, veeldig forsiktig sånn, sånn ja, kjempeflott, sånn…
– Ja…
-…Da anbefaler jeg en blomsterjord, den e da en tilsatt gjødsel og næring fra før av..
– Ja..
– eh…skal vi se; og det trenger denne her..
– Jaha!
– Ja åhåhå, du ser det at den e veeldig uttørket, så du..sendte den inn i grevens tid holdt på å si…Det lukter så sunt og godt
– Go – God og fersk jord!
-Ja så absolutt! Sånn ja! Så da bare setter vi potten på gulvet like greit når du skal helle oppi ny jord.
– Det hjelper ofte å ha en god kamerat!
– Absolutt! hmfhe he he så skal me haha litthehe hihihihihihihihihihi…. Då…

– Så er vi vell klare til å sette selve planten oppi!
– Det e vi
– Ja
– Skal eg sett’an oppi.. Hah.. og da..ånn ja,
– Hehja
– ha, skal vi se, eg måtte bare riste av sånn døde blader og sånn
– hihihihihihi
– hehihii hahha
– Eg e så glad… i blomster!
– Ja det e så godt! Må ha littegranne jord påhe topphen
– Sånn, og så småh justeringer på slutten
– Ja.. sånn
– Sånn at den… *knekk*  sånn
– Sånnja, oj, der gikk’an ned i… sånn
– åfåhene
– Å kå flott det blir no..
– Og det…der har vi pottet om planten!  Det var jo helt super-dupert! Tusen takk Anne-Britt for låne av planten din! Den skal du selvfølgelig få tilbake ferdig…..*dunk*…. ompottet……No eeh var det det vi rakk for i dag, på gjensyn! *Dunk*   Er en nydelig blomst det der!
– Kjempefin…. 


 

 

Fvonk av Erlend Loe

En rar og barnslig framstilling av vår egen statsminister. Den er aktuell og man må være litt oppdatert for å få med seg alt, men ellers er den svært lettlest. Dette er en fortelling om stress, om ensomhet og vennskap på tross av alt, og alt dette i sann Erlend Loe stil.
Men man må være litt tålmodig, for handlingen er ikke akkurat dynamisk. I tilegg er ikke alt lagt opp til at man skal forstå.
Men i det hele likte jeg hvordan alt ble rundet av mot slutten. Det var trist, men godt.

20120108-142045.jpg

Roaring Twenties

Penger, rikdom, festligheter og kjærlighet. The Great Gatsby skrevet av F. Scott Fitzgerald er et kikkehull til det glade tyvetallet i New York med flappers, gladjazz og overdådig velstand. Men dette er først og fremst historien om ulykkelig forelskelse og hvordan rikdommen kan stå i veien for kjærligheten. 

In my younger and more vulnerable years my father gave me some advice that I’ve been turning over in my mind ever since. «Whenever you feel like criticizing anyone,» he told me, «just remember that all the people in this world havn’t had the advantages that you’ve had.»
The Great Gatsby

Slik åpner både boka og filmatiseringen av den fra 70-tallet. Det er et meget kjent sitat, og The Great Gatsby anses å være en klassiker. Den ble publisert for første gang i 1926, og Fitzgerald fikk sin inspirasjon fra sitt eget ekteskap og også sitt eget liv i New York på 20-tallet.

Jeg-personen i boka er 29 år gamle Nick Carraway som begynner å jobbe i New York etter å ha deltatt i første verdenskrig. Han leier en liten hytte i  Long Island og det viser seg at naboen er selveste Jay Gatsby, en styrtrik og beryktet mann. I dette huset holdes det jevnlig enorme fester der alle interessante mennesker møter opp med og uten invitasjon. Men hvem er egentlig Gatsby og hvordan ble han så rik? Det er det ingen som egentlig vet. Gatsby blir etter hvert et nært bekjentskap for Nick og hans intensjoner blir også etter hvert kjent, men alt vil ikke gå som planlagt.
Her er en liten stemningsskaper:

Til å begynne med var det vanskelig ha noe apetitt for boka. Jeg slet meg ufrivillig gjennom de ti første sidene, men så begynte det å bli gøy. Det ble etter hvert et spennende innblikk i 20-tallets fester og alkoholforbruk på en tid hvor alkohol var ulovlig i USA. Dessuten var Gatsby en mystisk og mektig karakter man ikke helt kunne bli klok på, noe jeg likte veldig godt.
Men så blir alt om denne karakteren røpet alt for fort, etter min mening, og han mister det mystiske og mektige ved ham. I stedet reduseres han til en som har gjort så mye bare for en jente han er håpløst forelsket i, noe jeg synes svekker karakteren hans. Etter dette syntes jeg at boka ble kjedelig igjen.
Siden fulgte en lang scene med mye prat og ting som skjedde som føltes utrolig unødvendig, men til slutt ga det hele mening alt som tidligere hadde følt meningsløst. Jeg skal ikke røpe hva det er som skjer, for da røper jeg hele plottet og meningen med boka. Men avslutningen var overraskende og gjennomtenkt. Jeg kan nevne at det skjer mer enn ett drap.
Likevel synes jeg det tok for lang tid å komme dit. Boka er preget av denne gammeldagse håpløse kjærlighetshistorien som for meg virker både urealistisk og lite interessant. Det utradisjonelle er at budskapet likevel ikke er at kjærlighet vinner til slutt, men at kjærlighet styres av rikdom og velstand.

Jeg så også filmen fra 1974 med samme navn. Her har vi Robert Redford og Mia Farrow i hovedrollene blant annet. For det først er begynnelsen og flere av scenene nesten identiske med hvordan det er skrevet i boka, og hvordan jeg forestilte meg det.Mesteparten av replikkene var omtrent nøyaktig slik som i boka. Og det var på mange måter bra, ettersom humoren i dialogen kom tydeligere fram når skuespillerne framførte det. I tillegg er skuespillerne jevnt over veldig gode. De overdriver ikke, noe jeg setter pris på ved skuespill. Festene og tjuetallet kommer tydeligere fram. Videre var Gatsby-karakteren en mye tryggere og mer spennende figur i filmen.

Det jeg ikke likte var likevel at det var for stort fokus på denne kjærlighetshistorien som nevnt. I stedet for å la ting komme fram i dialoger, slik som i boken, kommer det fram i scener som ikke egentlig er med. Det er et mye mer fokus på håpløse romantiske scener, som etter min mening er utrolig kjedelige.
Men ellers er denne filmen veldig tro til boka, og du trenger nesten ikke lese den om du ser filmen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.


I desember kommer det en ny filmatisering av the Great Gatsby. Leonardo DiCaprio spiller Jay Gatsby og Toby Maguire er Nick Carraway i tillegg til flere andre kjente fjes! Det må jo bli bra!